advokat Bjørn Skuggevik

Generelle vilkår – Priser

Priser – rettshjelp.

Mitt salær beregnes på grunnlag av medgått tid dersom ikke fastpris unntaksvis er skriftlig avtalt.  Dette innebærer at alt arbeid som utføres i saken faktureres med minimum 15 minutter, herunder telefonsamtaler/sms/e-post, dog med unntak av korte beskjeder.

Jeg fakturerer normalt èn gang pr. måned for løpende oppdrag.

Min timepris for privatpersoner er fra kr. 1. 750.-, til kr. 2.500.-, inkl. mva. Timeprisen avhenger blant annet av sakens vanskelighetsgrad og art, samt de verdier og interesser saken gjelder.

Dersom du har krav på fri rettshjelp, eller fri sakførsel,  vil salæret bli avregnet med den til enhver tid gjeldende offentlige salærsats (utgjør kr. 1.040.-, pr. time per 1. januar 2019).

Min timepris for næringsdrivende er fra kr. 1.600,- til kr 2.200,- eks. mva pr time.

Der saken dekkes av en rettshjelpsforsikring er timesatsen fra kr. 1.800.-, til kr. 2.500.-, eks.  mva. (kr. 2.250.-, til kr. 3.125.-, inkl. mva.)

Ved enkle oppdrag, som f.eks. skriving av testamenter hvor formuesstillingen ikke er komplisert, vil klienten kunne få prisoverslag med fastpris, inkl mva, ved innledende klientmøte. Se egen fane vedrørende fastprisoppdrag.

Porto, kopiering og kontormateriell mv., er som hovedregel inkludert i timeprisen. Unntak gjelder for større forsendelser, forsendelser til flere enn 5 personer/bedrifter, kopiering av et stort antall dokumenter og nødvendig spesialmateriell. Klienten vil alltid bli varslet om et slik tillegg.

For enkelte typer saker kan klienten ha krav på at det offentlige eller f.eks. et forsikringsselskap dekker advokatutgiftene. Ved første møte med klienten vil jeg søke å avklare om klienten har anledning til å få dekket hele eller deler av sine advokatutgifter gjennom ordningen fri rettshjelp eller gjennom en forsikringsordning, for eksempel en rettshjelpsdekning i innboforsikringen eller bilforsikringen, eller evnt. medlemsskap i en fagforening. Se nærmere nedenfor.

Hvis det er mulig å få dekning for fri rettshjelp vil klienten bli bedt om å undertegne skjema for egenerklæring om fri rettshjelp før, eller i innledende klientmøte, og klienten bes derfor ta med dokumentasjon på inntekts- og formuesforhold til møtet.

Der det er aktuelt vil klienten før møte hos meg også bli bedt om å finne frem sine forsikringspoliser og ta med disse til møtet, slik at jeg kan avklare om utgiftene til saken kan dekkes.

Frem til tilsagn på fri rettshjelp eller rettshjelpforsikring er gitt, er klienten ansvarlig for påløpte kostnader som skulle vise seg å være unntatt dekning. Klienten er også ansvarlig for senere utgifter som ikke dekkes.

1. Rettshjelpsdekning

I mange tilfeller vil et forsikringsselskap kunne  ditt dekke dine advokatutgifter i forbindelse med en tvist.

En innbo- og villaforsikring vil normalt inneholde en rettshjelpsdekning. Dette innebærer at selskapet vil kunne dekke advokatutgifter relatert til tvister om boligen. Normalt dekker forsikringsselskapet 75-80 % av kostnadene opp til kr. 80 – 100 000.-. I tillegg kommer en egenandel som vanligvis er på kr. 4.000.-, med tillegg av 20-25 % av de overskytende kostnader.

2. Fri rettshjelp (For straffesaker, se nedenfor). 

I visse sakstyper har man rett til fri rettshjelp dersom inntekten er under kr. 246.000.-,  for enslige og  kr. 369.000.-,  for ektefeller eller andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen er kr. 100.000.-. Dette gjelder bl.a. barnefordelingssaker, økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd, oppsigelse i husleie- eller arbeidsforhold. Grensene er dessverre lave og er ikke justert på mange år til tross for stor prisstigning. Er inntekten over kr. 100.000,- blir man også pålagt å betale en egenandel, se neste avsnitt.

Selv om det er satt en inntekts- og formuesgrense, er det åpnet for en viss skjønnsmessig vurdering av den økonomiske situasjonen. Retten og Fylkesmannen som behandler slike søknader er imidlertid svært restriktive med å fravike grensene. Spør meg om råd ! 

I tvangssaker etter barnevernloven, asylsaker, utvisnings- og bortvisningssaker og fengsling etter utlendingsloven, har man som regel krav på fri rettshjelp/fri sakførsel uten behovsprøving. I sakens innledende fase kan likevel klienten måtte betale selv, f.eks. ved en undersøkelsessak etter barnevernloven.

Egenandelen – hvor mye må du betale selv?

Klienten vil som hovedregel måtte betale en egenandel og advokatene er pålagt å kreve inn denne. Jeg vil som regel kreve inn egenandelen på forskudd. Men tjener du mindre enn 100 000 kroner i året, slipper du å betale egenandel. Du skal heller ikke betale egenandel i saker der du får fri rettshjelp uavhengig av inntekt (uten behovsprøving).

For tiden er egenandelene følgende:

• I saker som gjelder rådgivning utenfor rettssak (fritt rettsråd) utgjør egenandelen pr. 01.01.2019, kr. 1.040.-, og er uten mva.  Beløpet tilsvarer den til enhver tid gjeldende offentlige timesatsen (salærsatsen) som advokatene får betalt i slike saker.
• I saker som går for domstolene (fri sakførsel), skal du selv betale 25 % av kostnadene. Det er imidlertid satt et tak som innebærer at ingen p.t. skal betale mer enn kr. 8.320.-, i egenandel. Beløpet tilsvarer 8 ganger den til enhver tid gjeldende salærsatsen og er uten mva.

Følgende må klienten være klar over: 

Selv om man har fått innvilget fri rettshjelp, kan man bli pålagt å betale motpartens saksomkostninger, dersom man taper rettssaken. Og selv om man vinner saken kan det være at retten bestemmer at motparten slipper å betale. 

Ens økonomiske situasjon kan også komme til å endre seg mens saken pågår. Selv om man hadde krav på fri rettshjelp da saken startet, kan økt inntekt eller økt formue føre til at man ikke lenger omfattes av ordningen. I slike tilfeller kan staten frata støtten, eventuelt kreve tilbake støtte som allerede er utbetalt.

Det kan også hende at ens økonomi blir svekket underveis i saken slik at man blir kvalifisert for fri rettshjelp. I så fall er det viktig å søke om fri rettshjelp så snart som mulig, eventuelt i etterkant.

Unntaksvis kan det også bli innvilget fri rettshjelp i andre typer saker enn de som er nevnt ovenfor. Dette gjelder saker som har spesielt stor innvirkning på søkerens velferd. Det føres imidlertid en svært restriktiv praksis på dette området.

3. Straffesaker.

I straffesaker der jeg blir oppnevnt som forsvarer av politiet eller retten, betaler staten for saken. I sakens innledende fase kan klienten måtte betale selv, f.eks. ved saker om førerkortbeslag og bistand ved avhør hos politiet før siktelse/tiltale er tatt ut (i sakens innledende etterforskningsfase). Der klienten blir fengslet vil det alltid bli oppnevnt en forsvarer og utgiftene dekkes av staten.

4. Forvaltningssaker

Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal parten i utgangspunktet få dekket sine advokatkostnader. Dette følger av forvaltningsloven. Endres et vedtak fra forvaltningen til klagers fordel, vil saksomkostningene kunne bli dekket av forvaltningen. Det er dessverre likevel ikke lett å få medhold i slike krav, da Staten sjelden innvilger søknaden. (“Bukken passer havresekken” mentaliteten herjer – Staten finner som oftest en grunn til å legge skylden for den feil som er begått, på søkeren og ikke eget personell).

5. Andre saker

Ellers vil jeg i alle typer sivile saker søke å få motparten til å dekke advokatkostnadene. Ender saken i retten og klienten får medhold i sitt krav, er hovedregelen at motparten skal betale sakens omkostninger, men det finnes unntak. Spør meg om dette.